capella til Karibien

mannskapet på Capella vil takke en liten, uvurderlig blindpassasjer som har fulgt oss det siste året. denne lille ?passasjeren? har vært en helt utrolig pålitelig hjelp. aldri sliten, aldri sjøsyk, aldri kald, bryr seg ikke om sjøsprut eller kuling, høye bølger eller vakter som strekker seg mange dager uten pause. det eneste den forlanger er nok strøm. i alle båtene våre har den hatt navnet Anton. siden ingen har gitt den noe nytt navn, er det fremdeles ?Anton? som har tatt de aller fleste styrmannsvaktene om bord også på Capella II. vi andre har bidratt med øyne som holder vakt. så tusen takk til autopiloten.

tusen takk også til alle vi har truffet på vår vei, og som har bidratt til å gjøre turen til Karibien så minnerik.

fra 1. august er vi tilbake i tidsklemma, men vil fortsette så godt vi kan med å ?ta tiden tilbake?. for oss har uttrykket ikke inneholdt masse tid vi ikke vet hva vi skal gjøre med. skulle kanskje hatt mer av slik tid?. . men vi har i hvert fall bestemt selv når og hvordan ting bør gjøres. det har vi trivdes veldig godt med.

da ingen har turt å sjekke, og heller ikke spørre, hva som hører til under skottens kilt, - og farmor har reist hjem, er dette spørsmålet fremdeles ubesvart. (men vi antar at de kanskje har en rutete boxer?.).

takk til farmor for at hun holdt ut med oss i en uke. Cecilie og Johnny kjørte farmor og Capellas jollekaptein (= Martin) til flyet i Glasgow den 4. juli, mens Nina fikk en rolig dag i Fort Augustus. Martin er i Norge og gjør Lier utrygt?..  . han melder om stort behov for gressklipp i Rønningen, så det er fint at noen tar seg av de sakene også. ellers takk til Peder og familie for at de innlosjerer Martin, og til mormor som skal gjøre det samme.

resten av mannskapet har forflyttet seg til Inverness, som blir siste stopp i Caledonienkanalen. vi så ingen sjøorm i Loch Ness, - kanskje skyldes det tåke og regn? 

Inverness har et sjarmerende sentrum og er en relativt stor by, med store shoppingsentre, 100-vis av kirker, teater og trafikk. vi venter på gunstig vind (ha, ha) for å seile over Nordsjøen, men har også tenkt å være litt feriegjester her først. Cecilie lengter imidlertid veldig til hjemlige kyster nå, (dvs venninner), og vi har en viktig avtale med mannskapet på Smaragden. så det blir nok ikke lenge før vi kan heise norsk flagg på Capella 2.

Skottland er utrolig vakkert! Mye mer spennende enn Irland, synes i hvertfall vi. Martin feiret sin 17 aarsdag i Oban, med vafler og gaver til frokost, med paafoelgende sightseeing i byen. etter en sen lunsj paa Tex Mex spoers det om noen klarer bursdagsmiddagen ombord.  
farmor fikk testet sjoebenene sine paa turen opp fra Dun Loaghaire, og for en gangs skyld syntes ogsaa hun at det var kaldt. turen gikk utenom Crinnankanalen, med sterk stroem og skikkelig luresjoe, og det tok ca. 30 timer opp til Oban Marina.

naa lurer farmor foerst og fremst paa hva skottene har under kilten. vi faar se om vi finner ut av det paa veien opp Caledonien-kanalen.

det ER kaldt her i Irland nå. det skyldes ikke at vi er blitt bortskjemte med varmen (selv om vi selvfølgelig er blitt det), men at døgnet har hatt en middeltemperatur på rundt 16 grader, max fem minutter med sol og vindstyrker opp mot 35 knop. det ER kaldt, det. så vi er kjempefornøyd med at vi kjøpte varmevifter på Azorene, det var kaldt der også.

Dublin er en sjarmerende by.  kunne kanskje tenkt oss å bytte den mot London for neste langhelg på disse kanter. fra havnen vi ligger (Dun Laoghare, - uttales Døn Lery), er det ca. 25 minutter med toget inn til Dublin sentrum. der har vi vært på en relativt kort sightseeing runde, og i tillegg hadde vi en voksen pubrunde sammen med ?Hvorfor Ikke? og ?Christina V? på St. Hansaften.

Rindahl-tradisjonen tro, kunne vi ikke forlate Irland uten en runde med leiebil. turen gikk sørover, mot havnebyene Crosshaven og Kinsale, som ligger i et område med vakker natur og mye vikinghistorie. turen ned dit gikk gjennom et grønt, men ganske kjedelig landskap, og den var laaang, ca. 30 mil en vei. så nå er vi kurert for leibil-tradisjonen, og tror vel heller ikke at vi kommer til å velge Irland som mål for noe annet enn seilferie i fremtiden.

onsdag kveld kommer farmor Liv, og om været holder seg som meldt, kaster vi loss nordover mot Crinnan- og Caledonienkanalen torsdag morgen.

hyggelig samvær med mange norske båter, middager og turer, god tid til å ikke gjøre noen ting, til å lese og slappe av, gå turer, flott plass i marina, - men et skikkelig blåsevær, og mye kaldere enn det vi er vant til å trives i. Det siste blir vel ikke mye annerledes i Dublin...  . 

vi er veldig klare for å reise videre, - mye å oppleve i Irland og England også. Håper på avreise søndag 10. juni. fremdeles meldinger om ugunstig vindretning, så vi avventer siste melding fra værmannen vår.